Flere barn får diabetes type 1. Norske og internasjonale studier viser at det kan være økt risiko for å få den kroniske sykdommen etter å ha hatt korona.

15 år gamle Ina Landmark er ett av mange barna som i år har fått diagnosen i Stavanger.

– Jeg synes det er kjipt at jeg har fått diabetes, men jeg innser at jeg må tenke positivt, og tenke at det ikke blir en kjedelig hverdag, sier Ina Landmark.

Det var hun i familien som først forsto at det kunne være diabetes hun hadde. Hun drakk og drakk, gikk mye på do og tok av fem kilo på få uker.

– Jeg tenkte det var diabetes fordi symptomene lignet på det jeg sjekket på nett. En lillebror til en venninne av meg hadde fått det, og han hadde samme symptomer som meg.

En privat test av blodsukkeret viste skyhøye verdier. Dermed bar det rett inn på barneavdelingen på Stavanger universitetssjukehus.

Kan utløses av et annet virus

Ingen vet hvorfor noen får diabetes type 1. Det som er sikkert er at Norge ligger i verdenstoppen i antall tilfeller av denne sykdommen. Det som også er klart er at sykdommen kan utløses av et annen virus.

I april hadde Ina Landmark covid-19.

– Jeg var skikkelig dårlig med rundt 40 i feber. Mamma fikk nesten ikke kontakt med meg første dag. Det kan være at det har spilt inn, med tanke på at jeg har fått diabetes.

I februar i år åpnet Norge opp igjen etter to år med koronapandemi. I løpet av våren ble mange syke av covid-19 og andre virussykdommer.

På barneavdelingen på Stavanger universitetssjukehus begynte de å snakke om det kunne være sammenheng mellom covid-19 og de mange barna som kom inn.

– Det kom så mange. Tidligere kunne det være pause mellom hver gang vi fikk barn med diagnosen, men nå kom de hele tiden, sier sykepleier Linn Graff Kolberg.

I sommer fikk de 18 pasienter på åtte uker. Til nå i år er det kommet inn 52 barn.

I hele fjor var det 35. Det var også et rekordår.

– Vi har ikke egentlig tenkt at det er en sammenheng mellom diabetes type 1 og koronainfeksjoner. Men internasjonale studier viser at det kan være det, sier Jostein Andersen Førsvoll, overlege på barneavdelingen med diabetes som hovedfelt.

Flere barn får diabetes

Det har vært en jevn økning de senere årene av barn som får sykdommen. Barnediabetesregisteret registrerer antall tilfeller. 2020 var et rekordår med 484 tilfeller, mens det i fjor var det en liten nedgang. Tallene for 2022 kommer først neste år.

Mange sykehus registrerer nye tilfeller fortløpende. Ved St. Olavs hospital i Trondheim var det i begynnelsen av oktober registrert 24 nye pasienter. I hele fjor var det 22.

Ved Universitetssykehuset i Nord-Norge har det vært 20 tilfeller til og med august i år. I 2021 var det 19, mens det var 20 året før og 11 tilfeller i 2019.

Ved Oslo universitetssykehus var det i starten av oktober 22 nye tilfeller. Ingen ting tyder på at de får flere nye diabetespasienter i år enn de siste tre årene, ifølge overlege Torhild Skrivarhaug.

Drammen sykehus melder om det samme, mens det ved Haugesund sjukehus var 19 nye i begynnelsen av september og 28 i hele 2021.

En amerikansk studie (ekstern lenke) viser at covid-19 øker risikoen for diabetes type en blant barn og unge. En norsk studie (ekstern lenke) gjort av Folkehelseinstituttet viser det samme. Mens en studie gjort med bidrag fra mange diabetes-sentre i verden (ekstern lenke) konkluderer med at det ikke er en sammenheng.

– Det blir spennende med årene som kommer. Er dette året en hump som kanskje skyldtes pandemien? Eller vil det fortsette å gå opp med diabetesforekomsten i Europa?

Krisemøte

I alt har Stavanger universitetssjukehus nå over 250 barn mellom 0 og 18 år med diabetes type 1 som skal følges opp. I sommer var det krisemøte på sykehuset. Kapasiteten var sprengt.

– I sommer har det vært betydelig travlere enn det pleier å være. Enkelte dager har jeg lurt på hvordan jeg skal få kabalen til å gå opp, sier leder for diabetespoliklinikken Anette Rafoss.

Hun koordinerer at pasientene får oppfølgingen de skal ha. Det er et puslespill når nye diabetes 1-pasienter skal ha seks kontroller det første året, og deretter fire kontroller årlig frem til de er 18 år.

– Vi så at vi ikke hadde nok ledige konsultasjonstimer til å ta oss av pasientene på en skikkelig måte. Vi fikk gjort noen grep, men det tar litt tid å komme helt i mål, sier overlege Jostein Andersen Førsvoll.

Da Ina Landmark ble lagt inn på barneavdelingen, var hun der en uke sammen med moren Siri Landmark. Både for å få behandling, men ikke minst lære hvordan hun skal holde sykdommen i sjakk resten av livet.

– Du kan jo bli litt skremt. Det var ikke selve diabetesen som skremte meg, men hva folk ville tenke om meg.

– Hvorfor det?

– Det å være ungdom er veldig mye mobbing og baksnakking.

– Hvordan har det gått?

– Det har gått fint. Det har ikke vært så mange som har visst om det. Når jeg stiller opp her, er det en måte å fortelle det på.

– Hvordan er formen nå?

– Den er mye bedre. Nå kan jeg gjøre alt uten å bli sliten.