Luis Marquez
I lys av den pågående COVID-19-pandemien, krig i Europa og klimaendringer, har Norge besluttet å investere 63 millioner kroner årlig i kornlagring frem til slutten av tiåret. Dette initiativet, som starter i 2023, har som mål å lagre 15 000 tonn korn hvert år, med en total målsetting om å oppnå en tre måneders forsyning innen 2028 eller 2029.
Landbruks- og matminister Geir Pollestad understreket viktigheten av å være forberedt på det utenkelige. Han påpekte at selv om det vil være mulig å kjøpe korn på verdensmarkedet til ekstreme priser, vil Norge, ved å ha gjort sin jobb, ikke være like avhengig av de høyeste budene på auksjoner. Dette vil bidra til å holde prisene nede.
Finansminister Trygve Slagsvold Vedum la til at matsikkerhet er avgjørende for alle, og at dette tiltaket er et viktig skritt i å sikre landets matforsyning i usikre tider.
Planen må godkjennes av Stortinget før den kan iverksettes, og det er ennå ikke bestemt hvor kornlagrene skal plasseres. Historisk sett lagret Norge korn på 1950-tallet, men sluttet med dette i 2003 da det ble ansett som unødvendig.
Norge er også hjem til det globale frøhvelvet på Svalbard, hvor nesten en million frøprøver er lagret som en sikkerhetskopi i tilfelle menneskeskapte eller naturlige katastrofer. Dette hvelvet, finansiert av den norske regjeringen, fungerer som en global ressurs for å bevare biologisk mangfold.
Den globale kornhandelen har blitt påvirket av Russlands krig mot Ukraina, ettersom begge land er betydelige leverandører av mais, hvete, bygg og vegetabilsk olje. I juli suspenderte Russland en krigstidsavtale med Ukraina, noe som stoppet eksporten av korn til land i Afrika, Midtøsten og Asia, hvor matmangel truer millioner av mennesker som allerede sliter med høye matpriser lokalt.
